Go to the page content

Det handler om så mye mer enn mat

Derfor må vi snakke om vekta

Det er mange grunner til at vi går opp og ned i vekt. Noen ganger er disse grunnene knyttet til hvordan vi føler oss. Å spise for å føle seg bedre blir ofte referert til som emosjonell spising – og dette er grunnen til at vi noen ganger har behov for psykisk støtte i stedet for kostholdsråd.

why we need to talk about weight

– Jeg har levd store deler av livet i skam og ensomhet rundt vekten min. Jeg kunne ønske de rundt meg hadde hatt mer kunnskap om dette da jeg var ung, slik at vi kunne snakket om det mer åpent, sier Nina Lie (47).

Den verste følelsen

Tobarnsmoren fra Sotra har levd med overvekt siden hun var barn, og fikk jevnlige kommentarer om at hun var høyere og bredere enn sine jevnaldrende.

– Folk kunne kommentere at «valpefettet» snart ville forsvinne, mens jeg var i rommet. 


Skammen begynte jeg å kjenne på fra syvårsalderen, forteller hun, og fortsetter:

– Skam er et veldig dårlig utgangspunkt for endring – det er den verste følelsen. Å bekjempe overvekt handler jo ikke om å ta seg sammen eller om latskap og manglende vilje, konstaterer hun.

TRAPPA: En vektreise ser ofte ut som en trapp – den går opp og ned, og står stille. Se Nina, Anders og de andre deltakerne ta stilling til ulike utsagn om overvekt i denne filmen.
 

VEKTUKA


Overvekt og fedme er blant våre største helseutfordringer. Likevel sitter mange igjen med en følelse av skam og stigma. Derfor starter Novo Nordisk «Vektuka», en årlig arena der de snakker åpent og setter fokus på denne store helseutfordringen.

I uke 35 – som symbolsk markerer BMI-grensen for sykelig overvekt – vil Novo Nordisk dele informasjon, erfaringer og faglig innsikt.

Vi trenger at hele samfunnet – fra helsevesen til politikere, fra arbeidsgivere til familie og venner – bidrar til en kultur der mennesker med fedme og overvekt møtes med forståelse og åpenhet.


Mat henger sammen med følelser

Nina knytter overvekten til utrygghet og traumer fra barndommen, og manglende tilknytning i de første årene av livet.

– Barn er så lojale. Jeg tenkte at det som skjedde hjemme, var min feil. Da jeg leste at følelsen av frykt og følelsen av sult kan aktivere samme del av hjernen, ble det en åpenbaring. Jeg forstod hvorfor jeg hele tiden søkte mat. Det ga meg endelig rom til å tilgi meg selv og jobbe meg ut av skammen, forteller hun.

Også for Anders Grizzly Fægri (50) fra Oslo startet overvekten i barndommen, som et resultat av vonde opplevelser.

– Jeg gikk på en skole der det å skille seg ut ikke ble godtatt. Mat ble en måte å håndtere følelsene på – det ble noe jeg kunne ha kontroll over, forteller han.

food

Ødelagt selvbilde


Men etter hvert ble det maten som tok kontroll over ham: Da han etter militæret bodde alene og brukte mat for å døyve ensomheten, utviklet det seg til en overspisingslidelse.

I 2019 sa kroppen stopp. Etter mange år med dårlig helse og nedstemthet gikk han inn i en dyp depresjon og ble sykmeldt.

– Jeg fikk hele livet, og alt jeg har opplevd, rett i trynet – og bunnen bare åpnet seg. Jeg sov 15–16 timer i døgnet og visste ikke hvordan jeg skulle komme meg videre, forteller Anders.

– Etter hvert skjønte jeg at jeg måtte bygge selvbildet mitt på nytt, etter å ha blitt fortalt i årevis at jeg ikke var noe verdt. Det er en jobb jeg fortsatt ikke er helt ferdig med.



GOD HJELP FRA LEGEN

GOD HJELP FRA LEGEN: At legen så hele Anders, har vært avgjørende for å komme på rett spor.


Deler egne erfaringer med andre

Begge brenner for åpenhet rundt vanskelige temaer. Nina deler tanker rundt kropp, helse og samfunn på TikTok-kontoen sin.

Gjennom firmaet sitt SumoGrizzly holder Anders foredraget Fra mobbeoffer til norgesmester på skoler, i bedrifter og foreninger. Der deler han sin historie om hvordan mobbing setter spor.

Firmanavnet viser til idretten og miljøet han etter hvert fant, og hvor vekten aldri har vært et problem: sumobryting og wrestling. Det har betydd mye for trebarnsfaren – og også gitt noen tankevekkende opplevelser.

– Når folk hører at jeg er sumobryter, blir kroppen min plutselig «grei». Da har jeg liksom en grunn til å være stor. Det er som om det ikke er lov å bare ha den kroppen man har, påpeker han.

Nina nikker gjenkjennende.

– Når noen sier: «Så flink du er som har gått ned fem kilo», kjenner jeg på det: Er det nå jeg har verdi? Er jeg bare god nok når vekten går ned?
 

women

MÅTTE BLI KJENT MED SEG SELV: Nina har prøvd en rekke dietter – og gått opp og ned de samme 10 kiloene mange ganger – før hun fant noe som fungerte for henne.

– Alle har sin egen reise

Begge er opptatt av hvordan samfunnet former blikkene vi gir – og får. Og hvor viktig det er å møte hverandre med forståelse.

– Alle har sin egen reise. Alle har fått disse kiloene av helt egne grunner. Det er så viktig at vi husker det, sier Nina.

For både Nina og Anders har reisen mot bedre helse handlet om å forstå seg selv. Og å kunne se på barnet de en gang var med medfølelse.

– Det tok meg over 40 år å kunne se på meg selv utenfra og si: «Det som skjedde med deg, er ikke din feil», sier Nina, som nå drar nytte av erfaringene fra barndommen som barnehagepedagog.

girl dance

Viktig å forstå kroppen

I dag lever hun med faste måltidsvinduer og stabilt blodsukker. Hun har lært å spille på lag med kroppen – ikke mot den. En ADHD-diagnose i voksen alder, i tillegg til påvist insulinresistens, har også gitt viktige aha-opplevelser.

– Jeg har prøvd alle mulige dietter, i likhet med mange andre som har levd med overvekt lenge. Og jeg har gått opp og ned de samme 10 kiloene mange ganger.

– Men det handler ikke om viljestyrke. Det handler om å forstå hvordan kroppen din faktisk fungerer, understreker Nina – som nå ser vekta peke nedover.


Fastlegen som støttespiller

For Anders har fastlegen vært en viktig støttespiller.

– Jeg har vært superheldig med fastlegen min, som har sett hele bildet – og at vi må få orden på hodet før vi kan ta tak i vekta. Det har vært veldig viktig for at jeg er der jeg er i dag, med et mye bedre utgangspunkt for å gå ned i vekt.

Mange kvier seg likevel for å ta opp vekt med legen. Det kan fastlege Carl Christian Tveit godt forstå.

– Kanskje føler du at du har prøvd alt, eller kanskje har du møtt manglende forståelse tidligere. Men vi vet i dag at overvekt og fedme er kroniske sykdommer. Har du en hjertesykdom, går du til legen. Har du overvekt, burde du gjøre det samme, sier Tveit.


SNAKK OM DET

SNAKK OM DET: Fastlege Carl Christian Tveit oppfordrer flere til å ta opp vektproblematikk med legen sin.
 

Individuell behandling

Fastlegen oppfordrer samtidig til å sette av en egen time til denne problematikken. For siden årsakene til fedme er komplekse og sammensatte, krever også vektnedgang ofte et individuelt tilpasset opplegg.

– Overvekt kan skyldes alt fra genetikk til miljø, hormonendringer, kritiske livshendelser, depresjon eller underliggende lidelser. Samtidig opplever mange mye stress i hverdagen, kombinert med dårlig søvnhygiene, lett tilgang på kaloririk mat og mye stillesitting, sier Tveit.

Å kartlegge hvilke faktorer som påvirker deg og din vekt, er derfor avgjørende for å kunne legge en plan for varig vektnedgang.

– Du har mange muligheter – som livsstilsendringer, medikamenter og spesialisthelsetjenesten, poengterer legen.

girl dance

Vektreisen svinger ofte

Tveit understreker at selv små endringer kan gi stor helsegevinst.

– En vektnedgang på bare fem til ti prosent kan redusere risikoen for flere fedmerelaterte sykdommer.

Samtidig kan en vektnedgangsreise ofte se ut som en trapp – den går opp og ned.

– Du kan også oppleve at det står helt stille i flere måneder, og da er det veldig mange som gir opp. Men klarer du å stå i det, kan det snu – og plutselig begynner vekten å gå nedover igjen. For å komme seg gjennom denne perioden, er det viktig med god oppfølging, sier Tveit.


Møtes med omsorg

Nina registrerer med glede at bildet av hva som er en «normal kropp», har endret seg de senere årene.

– Når det gjelder overvekt, har vi likevel fortsatt en vei å gå. Det er veldig viktig å ha en toleranse i samfunnet for at alle kropper er vakre og ulike. Men det er uansett ikke gøy å bære på 20–30 kilo for mye, fastslår Nina.

Anders er enig. For ham handler det om å bli møtt med omsorg, ikke pekefingre.

– Vi er forskjellige. Noen trenger kanskje pisken, men mange går i lås av det. Det er så viktig å møte folk med respekt – slik at man sammen finner ut hva man trenger for å ta det første steget.

Veeva.nr: NO25NNM00118