Fedme er en risikofaktor for flere hjertesykdommer inkludert følgende

• koronar arteriesykdom
• høyt blodtrykk
• slag
• hyperlipidemi
• hjerteinfarkt
• hjertesvikt

Den gode nyheten er at risikoen for disse komplikasjonene kan reduseres gjennom god vektkontroll. Snakk med helsepersonell om det.

Det finnes ikke noe perfekt kosthold for å gå ned i vekt. Men det finnes vitenskapelig dokumentrte metoder for å hjelpe deg med å håndtere vekten og hindre at du legger på deg igjen. Fokuser på sunnere måter å spise på, som middelhavskosthold, et kosthold med høyt fiberinnhold og vegetarisk kosthold, framover å gå til ekstreme ytterpunkter og strenge slankekurer.

Det er mange grunner til at man går opp i vekt, og noen ganger handler det om hvordan man føler seg. Noen bruker mat for å takle vanskelige situasjoner og dempe følelser. Dette kalles emosjonell spising – og det er grunnen til at man noen ganger trenger psykologisk hjelp i stedet for kostholdsråd. Få en bedre forståelse av hvordan følelser og stress spiller inn ved vektkontroll.

Regelmessig mosjon er viktig for å gå ned i vekt og opprettholde den. For å sikre at treningen din er så effektiv som mulig, bør du vurdere å gjøre aerobe øvelser og motstandsøvelser til en del av treningen din. Det er også lurt å bevege seg så mye som mulig i hverdagen.

For lite søvn kan påvirke hormonene dine, noe som i sin tur kan påvirke hvordan og hva du spiser. Når man sover bedre, kan man ta sunne valg og motstå fristelser. Finn tips for å forbedre vanene dine og få den søvnen kroppen og sinnet ditt trenger.

En tommelfinger regel er at jo høyere BMI, desto større er risikoen for å utvikle andre kroniske fedmerelaterte sykdommer. 

BMI brukes ofte for å vurdere om personer har overvekt eller fedme. For å avdekke kardiovaskulære risikofaktorer er imdilertid midje/ høyde ratio et bedre mål. Kartlegging av både BMI, midje/ høyde ratio og ulike livsstilssfaktorer som stress og søvn, bidrar alle til en omfattende vurdering av hjertehelse.

For å finne ut om din midje/ høyde ratio er i det sunne området, klikk her.

BMI er en god metode for å sjekke risikoen for sykdommer relatert til kroppsfett. En tommelfinger regel er at jo høyere BMI, desto større er risikoen for å utvikle andre kroniske fedmerelaterte sykdommer, inkludert følgende:

• diabetes type 2
• kardiovaskulær sykdom
• slag
• høyt blodtrykk
• infertilitet
• depresjon og angst
• hjertesykdom
• urininkontinens
• obstruktiv søvnapné og pusteproblemer
• artrose i kne
• gallesteinssykdom
• trombose
• urinsyregikt
• økt risiko for død sammenlignet med de som har en sunn BMI

Spør helsepersonell om å få mer informasjon om dette, og hvordan det kan være relatert til din BMI.

BMI er et enkelt og objektivt mål, men kan være misvisende i visse tilfeller og for enkelte grupper mennesker. Forskning har vist at BMI er mindre nøyaktig når det gjelder å forutsi risikoen for sykdom hos personer som er eldre, idrettsutøvere, uvanlig, høye eller korte, og har mer muskulære kroppstyper. For eksempel har toppidrettsutøvere eller kroppsbyggere mer muskler og veier mer, noe som gjør at deres BMI er høyere.

BMI tar heller ikke hensyn til følgende:

• arvelige risikofaktorer forbundet med fedmerelaterte sykdommer som metabolsk syndrom
• miljømessige faktorer og livsstilsfaktorer som kan bidra til risikoen for å utvikle kronisk sykdom
• hvordan kroppsfett er fordelt hos den enkelte

Det er viktig å huske at det å leve med fedme ikke nødvendigvis betyr at man er usunn, akkurat som at det å ha en «normalvekt» ikke betyr at man er sunn. BMI definerer ikke en person, men det å kjenne til og forstå sin BMI kan være et kraftig verktøy for å ta kontroll over egen helse.