BMI er lett å måle, og derfor har det ofte vært måten man har beregnet fedme på, men BMI sier ikke noe om fettfordelingen i kroppen. Midjemål kan være et praktisk verktøy for å spore framgang, særlig når vekten ikke går ned som forventet. Muskelvev er tettere enn fettvev og tar derfor mindre plass ved samme vekt. Trener du mye kan vekten derfor stå stille selv om du mister fett og blir metabolsk sunnere. Husk derfor å legge merke til framgang utover tallet på vekten – små endringer kan ha betydning for helsen din. 

Visceralt fett er fett som ligger dypere i kroppen og omgir indre organer som lever, mage og tarm. Denne typen fett er særlig knyttet til økt helserisiko. Når du måler midjemålet, får du et indirekte mål på hvordan fettet er fordelt rundt magen. 

Fett i kroppen kan grovt deles i to typer:

• Subkutant fett: Dette ligger rett under huden og utgjør hos voksne vanligvis rundt 80–85 % av kroppsfettet.
• Visceralt fett: Dette ligger dypere i bukhulen rundt de indre organene og utgjør som regel de resterende 10–15 %. Denne typen fett er tettere knyttet til helseutfordringer.

Midjemål kan være nyttig i oppfølging fordi det fanger opp endringer som ikke alltid ses via BMI eller vekt. Forskning tyder på at endringer i midjemål gir innsikt i fettfordeling og dermed et mer helhetlig bilde av fremgang i behandlingen.

Hvis du ønsker å gjøre endringer for bedre helse, eller trenger hjelp til å forstå utviklingen din, kan det være nyttig å snakke med fastlegen din. Sammen kan dere finne gode løsninger og tiltak som passer deg og dine mål.