We have detected that you are located in . Do you want to switch to the local site?
Tanker om mat kan ta stor plass i hverdagen. Det kan være tanker om hva du skal spise, når neste måltid skal være eller hva du har lyst på. Slike tanker kan henge sammen med kroppens signaler om sult og metthet. Disse reguleres av hormoner og signaler fra blant annet mage, fettvev og bukspyttkjertel som kommuniserer med hjernen. Ved vektnedgang kan balansen mellom kroppens signaler endres, og mange kan derfor oppleve en sterkere sultfølelse. Dette understreker at vektnedgang ikke bare handler om viljestyrke.
Matlyst påvirkes ofte av hormoner, i samspill med signaler mellom kropp og hjerne. For å forstå appetittregulering er det nyttg å se nærmere på noen av disse hormonene:
Når disse hormonene virker sammen, bidrar de til å regulere appetitt. Ved endringer i denne balansen, særlig i forbindelse med vektnedgang, kan sulten øke.
Før et måltid stiger nivået av hormoner som ghrelin, som stimulerer appetitten og gir deg lyst til å spise.
Etter at du har spist, øker nivået av metthetshormoner, som gir hjernen beskjed om at du har fått nok mat.
Det er ikke alltid sult som får deg til å spise. Inntrykk og signaler fra omgivelsene, sammen med hjernens belønningssystem, kan skape matsug selv når du egentlig er mett.
Når du går ned i vekt, kan kroppen reagere ved å forsøke å gjenopprette den tidligere vekten. Det kan føre til økt sult, redusert metthet og lavere energiforbruk. Da kan matstøy og appetitt intensiveres. Dette er en fysiologisk respons på vekttapet. Kroppen jobber aktivt for å vende tilbake til vekten før vekttapet.
Når matstøyen blir overveldende, er mer viljestyrke sjelden hele svaret. Selv om det ikke går an å styre alle kroppslige signaler direkte, finnes det tiltak som kan bidra til økt forståelse for hva som driver appetitten. Da blir det ofte lettere å ta et langsiktig valg med mer kontroll og mindre matstøy.
