– Overvekt handler ikke om latskap

– Hun er ganske drøy. Litt punkete og frekk. Hele poenget er at det er et show, smiler Bjørghild Bekink.

Hun beskriver karakteren sin, Madam Bacon, som deler ut drinker, klask på kinnene og saftige gloser til bargjester i Hemsedal og andre steder – og som de siste årene har fått stor oppmerksomhet i sosiale medier. Samtidig understreker hun at alt er humor og skuespill.

– Det er bare en karakter, og en bevisst overdrevet figur.

Privat beskriver rogalendingen seg som en person som stort sett står trygt i seg selv, også når det gjelder kroppen. Med store dreads og fargerike tatoveringer er hun heller ikke redd for å skille seg ut.

– Jeg har alltid visst at jeg er stor, men jeg har egentlig hatt et ganske sunt forhold til kroppen min.

Samtidig har det slett ikke alltid vært enkelt – særlig ikke som tenåring.

– Jeg kom veldig tidlig i puberteten og fikk hofter og bryster før mange andre. Jeg hadde nesten en voksen kropp da jeg var 13.

Oppmerksomheten hun fikk, føltes ikke alltid komfortabel.

– Jeg var jo fortsatt et barn. Jeg var ikke interessert i gutter eller dating ennå, og husker at jeg begynte å trekke i genseren og prøve å skjule meg litt.

Den største vektoppgangen kom da hun var rundt 18–19 år, og hun begynte på medisiner for psykiske plager.

– De ga ekstrem appetitt, som gjorde at jeg la kraftig på meg. Jeg kunne våkne med nye strekkmerker på magen.

I ettertid ser hun at mat ofte har vært knyttet til følelser.

– Jeg elsker god mat og lager mye fra bunnen av. Men når jeg har hatt det vanskelig, har jeg brukt mat som trøst. Det handler ikke nødvendigvis om usunn mat. Ofte handler det mer om mengde. Hvis jeg lager noe godt, kan jeg spise dobbelt så mye som jeg egentlig trenger.

Senere fikk hun også diagnosene lavt stoffskifte, cøliaki og fibromyalgi, som alle påvirker kroppen på ulike måter.

– Da vi fant riktig dose med medisiner, har kroppen fungert mye bedre. I tillegg er det viktig for meg å bevege kroppen for å unngå smerter.

Gjennom livet har vekten variert – som ei trapp som noen ganger går oppover, noen ganger nedover, og i perioder står stille. På det meste har Bjørghild veid nærmere 150 kilo.

– Likevel har jeg alltid vært ganske aktiv. Jeg har gått turer i fjellet, stått på snowboard og gjort mye forskjellig. Jeg har kanskje vært den som svettet mest og kom sist opp på toppen, men jeg kom meg opp.

Gjennom livet har hun også kjent på følelsen av å bli vurdert av andre.

– Hvis jeg kjøpte sjokolade eller chips i butikken, kunne jeg føle at folk så på meg og tenkte: «Ja ja, der ser du hvorfor hun er overvektig.» Det kan sikkert sitte mye i hodet mitt også. Men følelsen er der.

Også i familien kunne det tidligere komme kommentarer.

De siste ti årene har vekten vært ganske stabil. Men det siste halve året har noe endret seg.

– Jeg har fått litt mer kontroll på trøstespisingen og det mentale. Samtidig har jeg begynt å trene styrke et par ganger i uka – og plutselig har vekten begynt å gå ned.

Nylig viste vekten et tall hun ikke har sett på lenge: 98 kilo.

– Det er første gang på over 20 år at jeg er under 100 kilo.

Likevel føltes milepælen litt annerledes enn Bjørghild hadde sett for seg.

Selv om vektnedgangen ikke har snudd livet opp ned, merker hun noen praktiske forskjeller. Den mest konkrete handler faktisk om klær.

– Når du bruker L eller XL, finnes det mye mer i butikkene. Da jeg var større, var det nesten umulig å finne noe – i hvert fall på salg.

Nå er hun spent på hva som vil skje videre.

– I takt med at jeg går ned i vekt, vil jeg se om det endrer hvordan folk møter meg.

Hun har begynt å dokumentere prosessen i små videoer.

– Litt som et sosialt eksperiment. Får jeg mer oppmerksomhet fra menn? Blir det lettere å få jobb? Hvordan reagerer folk?

Hun mener mange fortsatt har et for enkelt syn på overvekt, og at det påvirker hvordan du blir møtt.

Hun håper historien hennes kan bidra til mer forståelse.

– Overvekt er mye mer komplisert enn folk tror.