– Folk må tenke mer over hva de sier

– Jeg har blitt mer konfronterende med åra. Hvis noen kommenterer kroppen min, sier jeg gjerne: «Hva mente du egentlig med det?» Det handler om å få folk til å tenke litt over hva de sier, poengterer Ole Kaldal-Key (42).

Da han nylig satt med dattera på kafé, og overhørte noen eldre damer snakke nedsettende om kroppen til en overvektig nabogutt, ga han også tydelig beskjed.

– De ble sjokkerte, men det at jeg sa ifra, gjorde at andre rundt oss også turte å gjøre det. Ofte må én bare tørre å ta det første steget, påpeker han.

Det lange skjegget og håret, sammen med de norrøne tatoveringene, gir ham en barsk framtoning. Han har imidlertid ikke alltid sett ut slik – og merker at folk møter ham annerledes etter at han anla en «tøffere» look.

– Skjegget gjør at folk oppfatter meg som litt «viking», og det legitimerer på en måte størrelsen min. Som kortklipt og nybarbert fikk jeg flere kommentarer på kroppen min.

Men det ytre speiler slett ikke alltid hvordan det føles på innsiden, understreker han.

Ole bor i Vormsund i Akershus, men hadde barneårene i ei lita bygd i Trøndelag. Som liten var han «tynn som ei flis», men i løpet av barneskolen begynte kroppen å endre seg.

– Jeg fikk en feilaktig astmadiagnose, og ble satt på medisiner som inneholdt steroider. Samtidig jobbet jeg mye fysisk på familiegården. Det gjorde at jeg este ut og ble skikkelig stor, forteller han.

At han også slet med stamming, gjorde ikke skolehverdagen enklere.

– Jeg kunne ofte ikke fullføre setninger, noe som igjen henger sammen med usikkerhet. Jeg kjente mye på bygdesladderet, og fikk kommentarer om alt fra kroppen og klærne til familien.

Som barn reagerte han med utagering. Og han legger ikke skjul på at oppveksten også har fulgt ham langt inn i voksenlivet.

– Det har påvirket hvordan jeg ser på meg selv. Samtidig har det gjort at jeg forstår andres følelser, og lettere leser folk. Det er noe jeg har tatt med meg i relasjonen til dattera og kona mi, påpeker 42-åringen.

Gjennom livet beskriver han forholdet til vekt som en lang og ujevn prosess. Som ei trapp, som både går opp, ned og noen ganger står stille.

– Det har vært både oppturer og nedturer. En skikkelig berg-og-dalbane.

Han har prøvd mange ulike strategier for å gå ned i vekt, blant annet perioder med svært strukturert trening og kosthold.

Også hos fastlegen har han gjennom årene opplevd manglende forståelse og kunnskap – som den gangen han fikk beskjed om å «skjerpe seg». Det har heldigvis endret seg til det bedre.

– Legen min har selv erfaring med overvekt, og det tror jeg faktisk påvirker hvordan jeg blir møtt.

Se video: Slik kan du snakke med fastlegen om vekt

I dag handler det mer om å finne en livsstil som er mulig å leve med over tid.

– Selvfølgelig skulle jeg ønske jeg hadde kroppen jeg hadde for ti år siden. Men jeg kan ikke tenke sånn. For meg handler det mer om små steg og om å finne noe som fungerer i hverdagen.

Som å fokusere på å lage næringsrik mat fra bunnen av, sammen med kona. Og å jobbe med å ha det godt med seg selv.

Ole beskriver seg selv som «funksjonell overvektig».

– Jeg er rundt 170 cm høy og veier godt over 130 kilo. Ser du kun på BMI-en, skulle jeg nærmest vært sengeliggende. Likevel har jeg full jobb, kan gå opp en fjelltopp og løfte ganske tungt. Jeg er funksjonell, påpeker han.

I dag jobber han som frilanser med foto, video og drone, etter å ha etterutdannet seg i voksen alder. Å være sin egen herre i arbeidshverdagen har også gjort en stor forskjell for 42-åringen.

– Det har gjort underverker å slippe å møte fordommer i hverdagen. Nå styrer jeg mer selv hvordan dagen min ser ut.

Den nye arbeidshverdagen har også gitt ham opplevelser han trodde han bare kunne drømme om. Som å lage videoer av bandhelter på musikkfestivalen Midgardsblot.

– Jeg hadde aldri trodd jeg kunne stå på scenen med Amon Amarth og filme dem, med flere tusen folk foran meg. Hvis du legger overvekta til side og går for det du vil gjøre, kan du oppleve utrolig mye kult.